Når hunden blir overvektig eller syk av mat.

Jeg kunne ha skrevet to blogger, en om overvektige hunder og en om hunder som blir syke av maten sin. Jeg har erfaring med begge deler. Men det viste seg at sykdomstilstanden til den ene ble redningen for overvekten til den andre. Så jeg valgte å slå sammen disse to emnene.

Hunder er som oss mennesker, noen har lett for å legge på seg mens andre forblir slanke uansett. Noen er aldri syke, andre har stadig plager med noe.

Bare en liten godbit…

Vi har vel alle dyttet litt ekstra godbiter til hunder for å være snille, for de ber jo så pent. En liten pølsebit eller bare et vaffelhjerte. Eller litt middagsrester i tillegg til hundematen. Men om hunden har et vektproblem så er vi ikke snille når vi gjør det. Det er misforstått snillhet, for hunden blir glad. Men vi bare gjør et problem enda verre. Og i aller verste scenario så forkorter vi også livet dens.  

Når hunden først har vent seg til å få godbiter ofte, eller få mat ved bordet så kan det være et problem å venne dem av med det, men det er slettes ikke umulig. Heller ikke på godt voksne hunder.

Jeg har selv to hunder, den ene har lett for å legge på seg. Og den andre begynte plutselig å produsere urinsteiner så hun måtte operere ut to stykker på størrelse med druer.

Hva nå?

Da var det rett over på spesialdiett. Det var ikke noe problem, men å finne godbiter jeg kunne gi var vanskelig. Eller rettere sagt umulig. Etter en samtale med veterinær fant vi ut at litt godbiter ikke skadet, det var foret som først og fremst var viktig. Og for å slippe å fore med to forskjellige typer sa veterinæren at det var helt greit å fore begge med det samme. Men, siden dette var litt fetere enn annet for så måtte jeg passe på mengden, spesielt til hunden som la på seg.

Og her startet alt bra. Hundene likte det nye foret, jeg målte opp nøyaktig hva de skulle ha. Og de likte også godbitene de alltid fikk. Og de fikk mange. Hver gang de hadde vært ute måtte de jo få en godbit, hver gang vi hadde lekt eller de fikk ros så måtte de jo få en godbit. Og på den måten ga jeg mange godbiter hver dag. Over tid ble nok dette en ganske stor mengde. Og den minste hunden visste godt i hvilken skuff godbitene lå, så hun gikk på kjøkkenet og satte labben på skuffen og ba så pent. 

Ett år etter første operasjon ble hunden min dårlig igjen og jeg mistenkte urinveisinfeksjon. Urinprøve og nye røntgenbilder viste urinsteiner igjen. Bare ett år etter første gangen opererte veterinæren ut to urinsteiner på størrelse med druer igjen. Siden hun ikke hadde fått annet enn spesialforet så måtte det være godbitene. Veterinæren sa han aldri hadde sett at noen produserte så store steiner på så kort tid.

Aldri mer godbit???

Da byttet vi for igjen, til et annet spesialfor. Og jeg bestemte meg for å slutte med godbitene. Og da måtte jeg slutte med dem til begge hundene. Det endte med et evinnelig mas fra hundene og jeg følte meg som verdens slemmeste som sa nei hver gang. Men så tenkte jeg at det må da være noe annet de kan få. Jeg prøvde med agurk. Og det var kjempestas. Men siden jeg ikke hadde lyst til å skjære agurk utallige ganger hver dag så måtte vi bare innskrenke på godbitene. Det gikk litt over en uke hvor jeg ga dem agurk bare ved spesielle anledninger. Og så roet det seg. De begynte å venne seg til den nye rutinen. 

Ny veterinærsjekk med måling av ph-verdier og hvor de så etter krystaller i urinen var ikke helt perfekt. Veterinæren sa jeg kunne prøve å gi C-vitamin i tillegg. En halv Esther C-vitamin 200 mg hver dag. Så jeg gjorde. Og jeg tenkte at om de kan spise agurk så kan de sikkert spise annen frukt og grønt også. 

Da gikk vi over til klementiner som godbiter. Klementin er bare ekstra C-vitamin tenkte jeg. Hver morgen etter frokost vanker det en klementin-båt med en halv Esther C-vitamin i. Jeg ga det til begge hundene mine. Og slik fortsatte vi, maset etter godbiter ga seg fort. Nå får de bare etter frokost og når det er noe spesielt. Og begge har vent seg til det. Og begge elsker klementin.

Effekten av å slutte med kjøpte godbiter og menneskemat.

På den siste veterinærsjekken var ph-måling av urinen helt perfekt. Og veterinæren sa til meg: «Hva enn du gjør eller ikke gjør nå, fortsett akkurat slik!» Og det gjør jeg. 

I tillegg, så har dette hatt en fantastisk effekt på vekten til min andre hund, den matglade. Hun veide 12,1 kg da vi startet med grønnsaker og frukt som godbiter, nå veier hun 9,4 kg. Og dette er en liten hund som er 75% Jack Russel og 25% Tibetansk Spaniel. Så hun er ikke så veldig stor. Hun har fått et atskillig bedre liv, hun har mer energi og er mer våken og livlig enn hun var på sitt tyngste. 

Så, om vi dytter i hundene våre menneskemat og kjøpte godbiter av alskens slag, så hjelper ikke den daglige gåturen så veldig mye hvis hunden har lett for å legge på seg. Det er viktig hva vi putter i munnen dens også. Min hunds trening var konstant, den eneste endringen jeg gjorde var godbitene og foret. 

Jeg er nå pinlig nøyaktig med å veie opp maten de skal ha etter anvisning på forsekken. De får heller aldri middagsrester, osteskiver, pølsebiter eller annet som måtte dukke opp på kjøkkenbenken i løpet av uka. Aldri.

De får hundeforet de skal ha. Og i tillegg gir jeg kun godbiter i form av frukt og grønnsaker. Stort sett agurk og klementin. Ellers kan jeg også gi dem tomater eller en eplebit. Dette var faktisk godbiter de ikke ville ha før, men da jeg stoppet med kjøpte godbiter så spiser de det. Nå er de faktisk ivrige når jeg høster gulrøtter i kjøkkenhagen, det er jo nam nam.

Og begge hundene mine er nå friske og raske og har en normal vekt.

Om hunden i tillegg har en tendens til å sluke tørrforet nærmest uten å tygge det, så kan en «slow feeder» (også kalt «happy hunting bowl») være en lur investering. De koster ikke mye, og er som en vanlig matskål bare at de har mønster nedi som gjør at hunden ikke får gapt over alt på en gang. De må jakte litt for å få tak i alt og må bruke lenger tid på å spise.

https://www.lumisafe.no/produkt/slow-feeder-happy-hunting-bowl/